I det siste har det vært mye fokus i media på hvor store mengder mat som kastes. Vi har hørt om ”søppeldykkere” som brødfør seg på det andre kaster og vi ser dem som går til direkte motangrep slik som Bergens Kaffebrenneriet. Disse lager ”dumpsterpizza” av varer som er utgått på dato (kilde 1.).
Men hvor mye mat blir egentlig kastet?
”Omkring 50 kilo fullt spiselig mat kaster hver av oss i søpla hvert år, og 25 prosent av all mat i Norge havner på dynga. Butikkene kaster rundt 50 000 tonn mat i året” viser tall fra Østfoldforskning i tiden 2009 – 2013 (kilde 2).
Dette er skremmende høye tall og verre blir det om vi ser på problemet globalt. For ”opptil to milliarder tonn mat, eller halvparten av all mat som produseres i verden, blir kastet.” (kilde 3.)
En side av saken er at det produseres for mye mat, eller sett annerledes, at maten som produseres er ujevnt fordelt. For vi har mat i store mengder noen steder mens sult fortsatt er et problem for mange mennesker både i fattige og rike deler av verden.
Søppeldykker Tristram Stuart sier at ”de ferske matvarene som går i søpla er nok til å brødfø verdens sultne seks ganger” (kilde 2).
Samtidig kastes store mengder mat i I-landene. Det er vanskelig for oss å vite hvordan vi kan forbedre matfordelingsproblemet. Ulike aktører som matkjedene, produsentene og forbrukerne har alle sitt å si for saken, og her kommer vi inn. For hva kan vi som enkeltmennesker gjøre?
Som studenter med lav økonomi er det lettere å se forholdet mellom mindre penger og mindre mat. Vi kjøper mindre og kaster mindre, men verdsetter gjerne maten høyere siden den er såpass dyr for oss. Av og til er vi kanskje så blakk at vi lever på havregryn og vann. Slikt motiverer oss til å bruke det vi har når vi har det fremfor å kaste det.
Men hvordan kaste mindre mat selv om økonomien er på plass?
Populære tips er å skrive handlelister, planlegge ukens måltider og følge disse slavisk. Videre bør en aldri gå i butikken med rumlende mage, og hvorfor ikke kjøpe den brunende bananen istedenfor de knallgule, som uansett skal tilbringe noen dager på kjøkkenbenken før de blir spist? Samtidig er det lov å spise rester, lage uortodokse og mystiske retter av det du finner i kjøleskapet og å forsyne seg flere ganger, både fra gryten og butikken.
Ærlig talt er vi kanskje for godt vant vi som kaster mat. Vi har alltid hatt nok og gremmes ikke når mat kastes. Jeg tror vi trenger en påminnelse om matens verdi samt at mange ikke har nok mat. Kanskje vi alle burde prøvd å faste med Muslimene? Fastetiden er tross alt ment som en symbolsk handling i solidaritet for de som ikke har mat; en realitetssjekk og praktisk påminnelse mange av oss kunne hatt godt av.
Eller du kan klistre et motiv av et utsultet barn på søppelspannet som du kan beundre mens du skraper livgivende energi ned i mørket.
Kilder:
1. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Selger-maten-ingen-vil-ha-3052022.html#.UwyBqV5bsb0
2. http://www.grontpunkt.no/nyhet/gaar-til-kamp-mot-matkasting
3. http://www.framtiden.no/201301105962/aktuelt/mat/halvparten-av-verdens-mat-kastes.html