Hvordan kan ord forme vår oppfatning av virkeligheten? Kan dette bevises med hjelp av farger? Og kan vårt forhold til språket påvirke om vi tror noe kan brenne eller ikke?
Lingvistisk relativitet, er også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den baserer seg på ideen om at språk er konstruert etter brukerens behov for å kategorisere virkeligheten og siden ulike språk har ulike behov, har hvert språk har sin egen virkelighet knyttet til seg. Edward Sapir og Benjamin L. Whorf har aldri framsatt en formell hypotese men har begge formulert setninger som viser sammenhengen mellom språk og hvordan man forholder seg til omverdenen. Et sitat fra Sapir som det ofte vises til sier: We see and hear and otherwise experience very largely as we do because the language habits of our community predispose certain choices of interpretation.
En enkel måte å forklare dette på er med farger. I norsk regner man vanligvis med 11 grunnfarger. Disse er rød, oransje, gul, grønn, blå, lilla, rosa, brun, sort grå og hvit. Denne inndelingen deler vi blant annet med engelsk, mens i andre språk finner man en rekke ulike inndelinger som går fra to grunnfarger til 12, og i noen tilfeller kanskje mer. De som bruker færre fargeord enn oss har en tendens til å kombinere flere farger under ett navn, et kjent eksempel fra øst-asiatiske språk er at de regner grønt og blått som samme farge, mens noen er mer ekstreme og har det som for oss er helt ulike farger sammen, som grønt, rødt og brunt under ett navn, og andre nyanser av grønt sammen med blått under et annet navn.
Farge forsøk
Det at man bruker ulike ”merkelapper” gjør altså at man oppfatter verden ulikt og derfor også hvordan man interagerer med den. Og dette er det mulig å teste med å bruke farger.
Forsøk gjort med russere og engelsktalende har vist at russere er kjappere til å skille mellom ulike nyanser av blått siden de skiller mellom lyseblått og mørkeblått på samme måte som vi velger å skille rødt og rosa. Lignende forsøk på Himbafolket i Namibia som bruker fem fargekategorier har oppnådd like resultater. Himbaene er kjappere på å skille grønt fra grønt om de kommer fra to ulike fargenavn, men bruker lengre tid på å skille mellom grønt og blått fra samme kategori.
Det betyr ikke at man ikke kan se de samme fargene, men ordene man bruker påvirker altså hvordan du oppfatter dem. Spørsmålet blir hva annet som blir påvirket av ordene i språket vårt?
Himba testen: hvor fort kan du finne fargene som skiller seg ut?
Fra farger til fare
Noe som er langt mer alvorlig enn farger er brannsikkerhet. Da Whorf i sin tid jobbet i forsikringsbransjen med brannskaderstatning, oppdaget han en tendens til at mange av brannene hadde oppstått i tilfeller der språket påvirket folk til å bli mer uforsiktige med brannsikkerheten, deriblant rundt tomme bensintønner (som er like brannfarlige som fulle) og ”limestone” som kan bli antent under høye temperaturer. Bare det å bruke ord som ”tom” og ”stone” gjorde at man ble forledet til å tro at det var snakk om ting uten brannrisiko.
Påvirkningskraften til lingvistisk relativitet er altså bredt og favner trolig alle aspekter med våre liv. Ved å kjenne til lingvistisk relativitet kan man få større innsikt i andre kulturer og folkeslags tenkemåter, men man kan også lære å kjenne seg selv og kanskje gå aktivt inn for å gjøre noe med brannsikkerheten i framtiden.
Kilder
http://www.pnas.org/content/104/19/7780.full
BBC Horizion: Do you see what I see?
Whorf, Benjamin (1941) “The relation of habitual thought and behavior to language”
Sapir, Edward: «The Status of Linguistics as a Science»