Det høyrest kanskje litt sært ut, men det å sette opp lesemål for 2014 har blitt ei populær greie for lesehestar. Det er særleg bokbloggarar som har kasta seg på trenden. Dei lagar lister og planar med litterære utfordringar til seg sjølve, og nytt år betyr nye moglegheiter. Der andre har som mål å bli bedre til å lage mat eller å lære seg å sy, har desse boknerdane planar om å lese «hundre bøker», «x antal debutantar» eller «norske noveller». Det er lett å ta seg litt vatn over hovudet i byrjinga av året, for det er mykje som fristar der ute.Det finnst sjølvsagt eigne nettstader der ein kan oppdatere vennane sine om kor langt ein har komt i kvar utfordring, og sjå korleis dei andre ligg an. Goodreads.com er klassikaren, og bokelskere.no har slåttt an i Noreg. Populære kategoriar er til dømes «My English Challenge» og «Back to the Classics 2014», eller kva med å «Lese to mursteinar» og delta i eit lesemaraton?
Alt dette er sikkert vel og bra, men ein kan bli megastressa av mindre. Det er vel få ting som er verre enn kjensla av å tvinge seg sjølv til å lese noko ein eigentleg ikkje er så interessert i, berre for å kunne styke det av lista i tide. I år har eg for første gong tenkt å ha eit lesemål. Men i motsetnad til bloggaren som har tenkt å lese 400 bøker i 2014, gjer eg det litt enklare. Eg vil rett og slett prøve å lese meir av den japanske forfattaren Haruki Murakami. Det bør vel gå?