Trolhaugen er den siste eiendommen Edvard Grieg eide før han døde, og befinner seg i den ene enden av Nordåsvannet. Dessverre har Statens vegvesen bygget en motorvei et steinkast fra eienommen, så med mindre man er der midt på natten, må man tåle å høre på støy fra biler når man står ved komponisthytten og ser utover. Det er noen benker på eiendommen der man kan sitte og spise niste, og det er mange vakre blomster man kan se på. Det går an å bade like nedenfor komponisthytten, men de ansatte på Edvard Grieg-museet liker ikke at man bader der når det er turister på eiendommen. I huset til Edvard Grieg kan man se på ting han eide, men man får ikke gå opp i andre etasje. På veggen henger det kopier av bilder som hang på veggen da Grieg levde. I spisestuen henger det et maleri som heter «Lekende børn», som Grieg pleide å se på mens han spiste mat. Det står et flygel i stuen, og det henger blant annet et bilde av Beethoven der. Med jevne mellomrom sendte Grieg brev til Beethoven, der han inviterte ham til Troldhaugen, men han fikk aldri noe svar.
På eiendommen til Grieg er det en statue av komponisten. Det er en veldig lav statue, og noen påstår at dette er en 1/1-statue. Det stemmer ikke. Hadde Edvard Grieg vært like liten som denne statuen, hadde han ikke hatt lange nok armer til å spille den berømte første akkorden i den siste satsen av a-mollkonserten. Det finnes en større statue av Edvard Grieg i Byparken i også, men den tror jeg er litt for stor igjen. Hadde Edvard Grieg vært like stor som denne statuen, hadde han hatt problemer med å komme seg inn inngangsdøren.
Langs stien ned til sjøen er det en steintavle oppe i fjellveggen. Bak den ligger Edvard og Nina Grieg begravet. Nina Grieg var kona til Edvard, og kusinen hans. Før komponisthytten ble bygget pleide Edvard å komponere i huset, men han var veldig ømfintlig overfor lyder, og hvis Nina for eksempel skulle være så uheldig å slamre litt for hardt med skapdørene på kjøkkenet, kunne det ødelegge arbeidsdagen for Edvard. Derfor fikk han bygget en liten hytte nede ved sjøen der han kunne sitte og spille piano eller bare sitte i en liten sofa han også fikk satt inn der. Den gangen var det ingen motorvei et steinkast unna, og neppe så mange hus rundt omkring, så det var nok mye greiere å finne inspirasjon der den gangen.
På eiendommen er det også en museumsbygning, der man kan se enda flere ting Edvard Grieg eide, og se på enda flere bilder og høre noe av musikken hans. Det er blant annet en lyddusj der, hvor man kan høre a-mollkonserten med veldig lavt volum. Man kan også se et bilde av Edvard Grieg som ligger i gresset og drikker sammen med en kompis og hunden hans. I en annen del av bygningen er det et auditorium der man i sesongen kan høre en dame i bunad snakke om Grieg på engelsk og spille noen av låtene hans på piano. Det beste er egentlig å gå på Troldhaugen utenom sesongen, for da kan man få egen guide og hele huset for seg selv. Men man får ikke være alene i huset, man blir hele tiden holdt under oppsyn.