CC by Flickrbruker woodleywonderworks
I dag er det rundt 6000 ulike aktive språk i verden. Rundt en halvparten av disse er truet av en nært forestående død, advarer forskere. Hva vil det egentlig si at språk dør ut?
Engasjementet for verdens truede dyrearter er stort, og særlig de store pattedyrene får mennesker over hele verden til å åpne hjertet og lommebøkene sine for varig vern. Det som ikke er like kjent, eller får like stor oppmerksomhet, er at språk som kvensk, lulesamisk eller det meksikanske språket ayapeneco står i fare for å forsvinne i glemselens rekker. Ifølge en artikkel på Dagbladets nettside fra 2011, er bare to brukere av det meksikanske stammespråket igjen i verden – og de to var på den tiden ikke en gang på talefot. Hvorfor dør språk ut, og hva betyr det for oss?
Globalisering og neo-kolonialisme
Det er mange årsaker til at språk opphører. Gjennom historien har kulturer og språk blitt jevnet med jorden på grunn av krig eller naturkatastrofer. Fra vårt eget land har vi eksempler på en «assimileringspolitikk» hvor samiske barn ble nektet å snakke sitt eget morsmål i skolen.
Den viktigste grunnen til at språkdød i dag knyttes imidlertid til globaliseringen: Verden blir mindre, og de største handelsmaktenes status preger språkføringa både i nærings- og hverdagslivet. Ungdommen velger bort sitt eget morsmål mot et språk som viser tilhørighet til storsamfunnet. Særlig blant mindre minoritetsgrupper, ser man hvordan kulturelle og språklige trekk blir byttet ut med stormaktens. Et eksempel er walisisk, som er utrydningstruet. Av de rundt tre millionene walisere som finnes i verden, regner man at over 70 prosent av dem har ingen kjennskap til walisisk.
Bryter generasjonsbånd
I dag snakker omkring halvparten av verdens befolkning et av de tjue mest brukte språkene i verden, og forskere frykter at omtrent halvparten av verdens språk vil være utryddet innen 2100. UNESCO er en av organisasjonene som arbeider for å bevare de mest truede språkene i verden, og både gjennom dokumentasjon, og «gjenoppliving» forsøker man å bevare kulturen og språkenes status.
Språk har imidlertid forsvunnet i ualminnelige tider: Latinsk er et eksempel på et dødt språk, som i dag kun brukes i akademiske kretser. Så hvorfor skal man bry seg? Er ikke språkdød et uttrykk for en naturlig utvikling?
– Når man slutter å snakke minoritetsspråket, går også båndene som knytter oss til tidligere generasjoner tapt, sier Pia Lane i en artikkel publisert på forskning.nos nettsider i 2007.
Hun er selv kvensk, og hun ser en sammenheng mellom nåtidens debatter om hva det vil si å være «norsk», og datidens bevisste undertrykking av minoritetsgruppers morsmål:
– Mange mener fortsatt at for å bli norsk må du gi opp ditt eget språk. Dette er en foreldet tankegang. Flerspråklighet er en ressurs, både for enkeltindividet og for samfunnet.
Referanser:
Dagbladet. (Publisert 14.04.2011). Nå er det bare to som snakker det utrydningstruede språket. [Internett], Dagbladet. Tilgjengelig fra: <http://www.dagbladet.no/2011/04/14/nyheter/utenriks/sprak/16196027/> [Lest 02.10.2013].
Forskning.no. (Publisert 15.03.2011). Språkdød bryter generasjonsbånd. [Internett]. Forskning.no. Tilgjengelig fra: <http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1173427943.69> [Lest 02.10.2013].
Wikipedia.