Før jeg flyttet til Bergen jobbet jeg i en kiosk i Oslo. Jeg fikk meg deltidsjobb for å kunne finansiere russetiden, og tenkte at en enkel kassejobb et par dager i uka ville fungere bra for dette formålet. På forhånd trodde jeg dette ville være en nokså tanketom jobb, som bestod av at kassen regnet ut hvor mye vekslepenger som skulle gis tilbake og at man fylte på varer. Men det skulle snart vise seg at det var en nokså stressende jobb hvor kommunikasjon var nøkkelen til hvorvidt det ble en god eller dårlig dag på jobb.
Det er nemlig et betydelig antall oppgaver som må gjøres i en slik kiosk. Og forskjellige oppgaver er fordelt på de forskjellige skiftene. Da denne var døgnåpen måtte også alt gjøres i åpningstiden, som førte til at man måtte sjonglere de andre oppgavene med det å stå i kassen. Oppgavene var blant annet å steke boller, lage baguetter, fylle på kaffemaskiner, legge ut diverse varer til tining så det alltid kunne fylles på når det ble tomt. Det måtte også vaskes i kundenes spiseareal, søpla måtte tømmes, og ikke minst så var også en stor del av å stå i kassen å tilberede mat.
Når et nytt skift begynte sjekket skiftleder om alt som skulle være gjort var gjort, det var en liste man skulle krysse av når en oppgave var utført. Dette var et av tiltakene som ble gjort for å minske behovet for muntlig kommunikasjon rundt dette. Man kunne bare se på listen hva som var gjort. Men mangelen på muntlig kommunikasjon og en muntlig pådriver kunne også være et hinder. Da det var veldig stressende i butikken ville man ikke prioritere å gjøre det som stod på listen da det ikke var noen som maste på at det skulle bli gjort. Først når skiftleder så på listen at det var lite som var krysset av ville han/hun forlange av de deltidsansatte at det måtte bli gjort med en gang før skiftet var over. Og dette måtte man da gjøre selv om det kunne skape lengre køer i kassen grunnet at en av de ansatte måtte drive på med andre ting.
Når man stod i kassen var arbeidsgiver veldig opptatt av kommunikasjonen med kundene. Det var et viktig kriterium for å få jobben at man var en blid person som holdt humøret oppe selv under stressende situasjoner. Uansett hvor sur kunden var, hvor mye det var å gjøre, eller om man gjorde noe feil måtte man smile og være hyggelig. Det viktigste var å gi inntrykk av at man gjorde så godt man kunne, og at man likte jobben sin.
Jeg fikk gode erfaringer fra denne jobben med tanke på å holde hodet kaldt under stress, og også å ikke la seg affekteres av sure kunder, men heller bare smile og være høflig til de går, litt lignende oppgaver man kanskje kan ha som kommunikasjonsansvarlig/presseansvarlig.