Maria Eleni Tripodianos ble ansatt ved Kunstmuseene i Bergen 1. januar 2010. Høsten 2009 studerte hun praktisk informasjonsarbeid ved UiB, og hadde praksisplass nettopp på museene. I dag har mussene til sammen 88 ansatte, og sammen med Henrik og Hilde utgjør Maria informasjonsavdelingen. Jeg har stilt Maria et par spørsmål om praktisk informasjonsarbeid, kunst og jobben som informasjonskonsulent.
Av alt du lærte på Praktisk informasjonsarbeid – hva har du hatt mest nytte av i jobben?
Det må være skriving av pressemeldinger.
Hva har du hatt mye bruk for i jobben, av ting du ikke lærte på Praktisk informasjonsarbeid?
Det meste som går på det datatekniske, jeg gjør mye grafisk arbeid som jeg har lært ved andre studium. Fotobehandling er også en stor oppgave. Vi hadde heller ikke opplæring i sosiale medier i mitt kull – det har jeg lært meg på egenhånd.
Hva er den mest utfordrende oppgaven du har hatt i museene så langt?
Jeg har hatt mange utfordringer – blant annet det kongelige jubileet i fjor hvor vi hadde en av utstillingene og ikke minst informasjonsarbeidet rundt utstillingen Real Life Stories, men å være informasjonsansvarlig for Edvard Grieg Internasjonale Pianokonkurranse i september i år har vært det mest utfordrende for meg.
For det første fikk vi ganske sent bekreftet at vi fikk nok støtte til å gjennomføre konkurransen – bare et år i forveien – og vi kunne ikke offentliggjøre at Bergen fikk konkurransen før det var i boks! Vi hadde da bare et år på oss til å bli kjent i et internasjonalt musikkmiljø – i media – ved prestisjefylte musikkskoler – og ikke minst å nå ut til gode pianister slik at de ville søke om å delta! Det var et intensivt markedsføringsarbeid, hvor vi sendte mange pressemeldinger, var aktiv på Facebook og Twitter, samt at de ansatte ved Troldhaugen sendte brosjyrene og plakatene vi laget for konkurransen verden rundt! Vi fikk til slutt søkere fra alle kontinenter i verden, og en kjempegod nasjonal mediedekning. Vi klarte også å nå forholdsvis godt ut til de ulike musikkmiljøene vi ønsket. Til neste konkurranse satser vi enda sterkere på internasjonale medier.
Hvordan oppgaver er mest spennende?
Det mest spennende er å eksperimentere med ulike vinklinger på nyheter og se hvilke saker media biter på og interesserer seg for. Vi arbeider lenge med utstillinger og ulike vinklinger, men det er først dagen etter pressevisningen, når vi åpner avisene, at vi ser om det har slått an. Og så er det selvfølgelig spennende å se om det faktisk kommer publikum, og om vi har klart å spre informasjonen godt nok! Det aller kjekkeste er når vi klarer å lage en debatt hvor også publikum engasjerer seg, og kommer med tilbakemeldinger i resepsjonene våre og på sosiale medier. Det er ikke noe jeg synes er gøyere enn det!
Kan du nevne et par arbeider du er stolt av?
Jeg klarte å få Se og Hør til å komme til åpningen av Gavebordet, det synes jeg var godt gjort! Mediedekningen av Ole Bull-jubileet i 2010 var veldig god over hele landet, med et høydepunkt når VG gav fiolinutstillingen vår en 6er, og BT gav oss plass på forsiden med stort bilde. Vi har vel ikke sett VG i Bergen siden… Det er vanskelig å få østlandsmediene over fjellet i disse sparetider! Ellers er jeg stolt over arbeidet vårt rundt den nevnte Edvard Grieg Pianokonkurransen, og utstillingen Real Life Stories – hvor vi har arbeidet mye mer internasjonalt enn jeg har vært med på siden jeg startet her i hvert fall. Vi har fått dekning i en rekke utenlandske magasiner og aviser med Real Life Stories – blant annet i England, Sverige og Russland. Det er stort! Ellers laget vi et magasin for museet i 2011 som ble revet vekk, det var kjekt.
Kan du fortelle kort om prosessen mot noe slikt?
Med utgangspunkt i Real Life Stories: Det gjelder å starte så tidlig som mulig – så snart vi visste at utstillingen ville bli gjennomført ga vi ut drypp om det i media gjennom direktøren vår. Så snart vi visste at Ai Weiweis verk ikke var stoppet av Kinesiske myndigheter, men ankommet havnen i Bergen, gikk vi ut med pressemelding om at det ble verdenspremiere. Vi startet også da med å legge flyers og lignende ut i bybildet, og ikke minst å legge ut bilder og klipp som bygget opp under utstillingen på FB og Twitter. Det er lurt å starte tidlig på sosiale medier med små ”drypp” – bygge opp forventninger. Etter hvert som det nærmet seg, intensiverte vi, inviterte presse når kuratorene kom over fra Kina noen måneder før utstillingen, etc.
Hvor viktig er sosiale medier, både internt og eksternt, for museet?
Internt er ikke medier som FB og Twitter så viktig for oss, som organisasjon, vi har heller en egen lukket intranettside. Men eksternt er det kjempeviktig! Her senker vi terskelen og åpner opp for at publikum lett kan stille oss spørsmål og engasjere seg. Vi prøver ofte å skape debatt. I arbeidet med å få folk til å føle seg velkommen er sosiale medier kjempeviktig! På Youtube er vi ikke så aktive, vi har rett og slett ikke nok kompetanse på huset til videoproduksjon enda, men det kommer.
Som informasjonsavdeling, hvem jobber dere tett sammen med, både i og utenfor museet?
Som informasjonsavdeling, jobber vi spesielt tett med direktøren og museets avdelingsledere – men jeg vil påstå vi er en av de få avdelingene ved museet som virkelig får arbeidet tett med hver eneste ansatt i organisasjonen i løpet av et år. Vi henter inn informasjon vedrørende alt mulig, intervjuer, samarbeider… Det er veldig kjekt.
Utenfor museet har vi veldig mye kontakt med journalister, selv om jeg ikke akkurat kan si at vi alltid jobber sammen med dem – de er jo uavhengig og gjør som de vil! Vi arbeider også sammen med informasjonsavdelinger ved de kulturinstitusjoner vi til enhver tid har et samarbeid med. Vi involverer også reklamebyråer i større prosjekter, og da er det vi som har hovedkontakten med disse.
Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå planlegger vi nye nettsider for museet, det er kjempespennende! Ellers jobber vi med å spikre neste års publikumsprogrammer.
Hva er det som gjør Kunstmuseene i Bergen til noe spesielt?
Vår unike blanding av kunstnerhjemmene til tre av Norges store komponister og kunstmuseer med viktige nasjonale og historiske samlinger. Våre vakre bygninger og plassering i byen.
Hva liker du best ved Kunstmuseene?
Selvsagt mine engasjerte og kreative kollegaer:) Vi har endringsvilje, og er alltid klar for å tenke nytt!
Og helt til slutt, hvem er dine favorittkunstnere?
Åh, det er vanskelig! Liker så mange! Kittelsen, Munch og Astrup er mine norske ”gamlisfavoritter”. Ellers sier jeg Marcel Duchamp, René Magritte, Sophie Calle, Jenny Holzer, Alfredo Jaar + tegneserieskaper Marjane Satrapi – tegneserier kan også være kunst, synes jeg!