En ting er å les og bli fortalt om et sted, noe helt annet er å oppleve stedet selv. Møte menneskene, smake maten, puste lukten og gå i gatene. På samme måte kan det sies at det å være på ferie et sted og det å bo der kan heller ikke sammenlignes. Gjennom en utvekslingsavtale fra UIB studerte jeg et halvt år ved University of Cape Town hvor jeg lærte mye både om den Norske kulturen og den Sør Afrikanske.
Hva jeg viste om Sør Afrika og Cape Town før jeg dro var ikke mye. Jeg hadde lært på ungdomskolen om Apartheid og Nelson Mandela og var blitt fortalt av en venninne som hadde vært der før at det var relativt vestlig i forhold til resten av Afrika. Men hva er egentlig vestlig i forhold til Afrika for en som aldri har vært i Afrika før?
For meg var Sør Afrika og Cape Town langt fra vestlig. Menn med hodene ut av minibusser som ropte og skrek på en og advarsler om å passe seg bavianer når man skulle på fjelltur var ikke akkurat det jeg forbant med vestlig. Men i løpet av et halvt år lærte jeg både å se likheter og forskjeller mellom de to kulturene og sette pris på de to kulturene på hver sin måte. I Cape Town fant man en åpenhet og vennlighet som man ikke lite enkelt kan finne i Norge. En åpenhet hvor fremmede kunne hilse og slå av en prat uten at noen ville se rart på en. Men på samme måte fantes det en rasebevissthet som var så innvevd i identitet og dagligtale som kan virke skremmende.
Å bo et annet sted enn Norge og oppleve en annen kultur på et nære hold enn på et feriehotell kan derfor være veldig viktig for å utvide perspektivet på verden og forståelsen av hva det vil være menneske. Og spesielt viktig er det i et flerkulturelt samfunn som det vi bor i.