Universitetet består av så mye og så mange, og det kan være lett å gå seg vill i fagkoder eller føle at man drukner i studentmengden. I slike situasjoner er det viktig å vite hvem man kan gå til for å få gode råd og veiledning. På et lite kontor, i tredje etasje på HF-bygget til UiB, finner jeg et slikt menneske. Hun heter Marianne Eskeland og er studiekonsulent ved Institutt for litterære, lingvistiske og estetiske studier.
Noe av det flotteste med Marianne er at hun alltid møter studentene med et smil. Selv på en travel tirsdag tar hun seg tid til å slå av en prat med meg. Som veileder utstråler Marianne ro og tålmodighet, og hun er alltid villig til å hjelpe.
Fra litteraturvitenskap til studieveiledning
Marianne har selv studert ved UiB og gikk ut av universitetet som litteraturviter. Jeg er nysgjerrig på hva som har ført henne fra en slik utdannelse til den stillingen hun har i dag.
-I utgangspunktet er det litt tilfeldig, sier hun. Det var ikke noe bevisst valg som førte meg hit.
Litteraturvitenskap studerte hun på grunnlag av ren interesse.
– Jeg hadde ingen klar tanke om hva jeg ville bruke det til eller hva jeg ville bli. Faktisk tenkte jeg aldri ’hva kan jeg bruke dette til’. Jeg tenkte alltid at det kom til å løse seg. ’Ting dukker opp underveis, og jeg får sikkert jobbe med noe jeg synes er kjekt.’
Den erfaringen Marianne har innenfor veiledning har hun opparbeidet seg underveis i jobben. Det å selv ha levd som student i Bergen har gitt henne god kjennskap til miljøet på UiB. I 2005 fikk hun jobben som eksamenskonsulent og i 2007 gikk hun inn i stillingen som studiekonsulent. Dette er en jobb hun trives godt i.
Et ansikt i folkemengden
Marianne jobber på tvers av flere fag og blir på denne måten instituttets ansikt utad, for studentene. Der forelesere kanskje forholder seg til studentene som en gruppe, møter veiledere dem ansikt til ansikt. Studiekonsulentene har med andre ord en veldig viktig rolle når det kommer til kommunikasjon.
– Det er klart at vi studiekonsulenter får mer føling på hva som foregår blant dere studenter. Dermed kan vi komme med litt innspill når det gjelder hver enkelt student.
Spørsmål om framtiden
Studenter ved LLE oppsøker gjerne Marianne for å få klarhet i fagkoder og hvordan de skal kombinere fag. Noen har også behov for å reflektere over studievalget sitt:
– En del av de spørsmålene som går igjen hos studenter er jo dette om livet etter HF, sier hun forståelsesfullt.
– Folk er jo selvsagt opptatt av det. Det er alltid vanskelig å svare på, men min personlige oppfatning er at det er interessen din som driver verket, og hvis du er interessert i noe så gjør du det bra, for da har du en glød i deg. Hvis du skal være fornuftsorientert hele tida så kan det være at det går utover gløden og engasjementet, og du kan miste gleden underveis.
Hun legger til at med en HF-utdannelse er det selvsagt viktig å kunne tenke alternativt. Det er lurt å samle seg erfaring der man kan.
Papirmølle til utlandet
Utveksling er også noe Marianne ofte får spørsmål om fra studenter.
– Dette med utveksling er noe studentene begynner å tenke på tidlig. Særlig nå som det bare finnes én hovedfrist for å søke.
Selv har jeg vært på utveksling, og opplevde søkeprosessen som tidkrevende, rotete og tålmodighetstestende. Jeg spør Marianne om hun har hørt lignende fra andre.
– Jeg tror at folk opplever hele den prosessen som ganske forvirrende rett og slett. Det skjønner vi godt. Det er et voldsomt system.
Friheten til å velge er for stor
Jeg påpeker mangelen på et spesifikt sted å gå til for veiledning om utveksling, spesielt for å få tak i mennesker som vet mer om hvert enkelt universitet.
– Det blir snakket mye om at dette må gjøres noe med. UiB har veldig mange avtaler med veldig mange forskjellige universiteter og det er ikke mulig for ett menneske å ha oversikt over alt det.
Videre forteller Marianne at det er snakk om at mengden avtaler må reduseres. Kanskje må hvert enkelt fag få et utvalg universiteter og avtaler.
– Da kunne vi i administrasjonen også fått muligheten til å reise til de ulike stedene, for å få innblikk i hva vi egentlig sender studentene til.
Systemet må gjøres enklere og mer oversiktlig. Problemet ligger rett og slett i at vi studenter har fått altfor mye å velge mellom til at administrasjonen har ressurser til å følge opp.
– Det jobbes med det, men spørsmålet er hvor lang tid det kommer til å ta.
Marianne opplever at studenter kommer tilbake med positive erfaringer fra utveksling, og ønsker ikke at søkeprosessen skal skremme folk fra utenlandsopphold.
Effektiv kommunikasjon
I løpet av arbeidsdagen bruker Marianne flere ulike kommunikasjonskanaler for å nå studentene. Spesielt bruker hun webmail og miside flittig. Jeg undrer på om hun føler at dette fungerer godt, og om hun har inntrykk av at studentene ved LLE får med seg beskjeder som sendes ut.
– Ja, jeg synes at det har kommet seg. Jeg synes folk er veldig flinke til å lese mailen sin og å gi tilbakemelding. Jeg har også fått inntrykk av at folk er flinke til å få med seg den informasjonen som blir publisert på miside, svarer hun fornøyd.
Jeg påpeker for Marianne at jeg synes det er så flott at hun alltid er rask til å svare på mail. Hun smiler og svarer at dette er noe hun gjør veldig bevisst. Målet er at studentene skal føle seg hørt og at de får oppfølging.
Meningsfylt jobb
Marianne ønsker at folk ikke skal være redd for å oppsøke henne, eller for å stille spørsmål.
– Det er jo derfor vi veiledere er her. Det er jo den kontakten med dere studenter jeg synes er den hyggeligste delen med hele jobben. Det er det som oppleves som det desidert mest meningsfylte.