Doktorgradsstipendiat Sveinung Fjær er ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose (MS). Han arbeider med å utvikle et nytt verktøy som kan gi ny informasjon i diagnostikk og behandling av MS.
Nasjonalt kompetansesenter hvor Sveinung er ansatt hører til under nevrologisk avdeling på Haukeland. Senteret er ledende innen deler av MS-forskningen internasjonalt, og har et sterkt fagmiljø. Forskningen har skutt ekstra fart etter at de mottok en pengegave på 16 millioner kroner fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen i 2010. Hvem jobber her, og hva driver dere med?
– Her jobber leger, MS-sykepleiere, forskere og andre doktorgradsstipendiater, for eksempel med nasjonale retningslinjer for helsepersonell som har pasienter med MS. Selv jobber jeg med et nytt MR-verktøy som kan gi oss ny informasjon om deler av hjernen vi per i dag ikke har teknologien for.
Multippel sklerose er en kronisk og uhelbredelig sykdom som blant annet angriper myelinet, et isolasjonslag som ligger rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen. Sykdommen kan gi ulike grader av uførhet. Hvordan fungerer dagens teknologi for diagnostisering og sykdomsprogresjon?
– Med dagens metoder kan vi med hjelp av MR-maskinen se hvite lesjoner på hjernen som man vet er på grunn av tap av myelin, men det er som ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom antall lesjoner og sykdomsprogresjon hos pasienten, sier doktorgradsstipendiaten.
Doktorgraden han arbeider med heter «Utvikling og validering av vwMTR som en indikator på re-/demyelinisering validert i dyremodeller for multippel sklerose». På allment betyr det at han utvikler og tester teknologi som skal kunne vise endring i konsentrasjon av myelin i hjernen over tid. Hvordan går du frem for å utvikle dette nye verktøyet?
– Jeg fjerner myelin fra musehjerner for å sjekke hvordan MR-maskinen fanger opp endringene. Jeg har også arbeidet med testpasienter og sammenliknet resultatene med andre mål vi har for sykdomsprogresjon. Fordelen med musehjerner er at jeg kan partere dem etterpå og måle om konsentrasjonen av myelin stemmer overens med det maskinen oppfatter.
Det går ikke alltid smertefritt å være først ute med et nytt verktøy. Sveinung kan fortelle at i noen perioder går store deler av tiden med til å ta fart og dunke hodet i veggen i frustrasjon.
– Man skulle jo ønske at man kunne kjøre MR-maskinen, og at det kom ut vakre tall som gir mening, men det gjør det altså ikke alltid, sier han.
Hvilken betydning kan den nye metoden ha for MS-pasienter og behandlere?
– Informasjonen denne teknologien kan gi oss en bedre sykdomsforståelse, og kan vise hvor god effekt pasienten har av behandlingen de får. Men metoden kan også være nyttig for å oppdage myelinendringer ved andre sykdommer, som for eksempel schizofreni.
I dag er det rundt 7000-8000 nordmenn som lever med MS. Sykdommen kan ikke kureres, bare bremses ned og lindres. Derfor er forskningen kompetansesenteret og andre institusjoner gjør på området svært viktig for at dagens og fremtidige MS-pasienter skal få best mulig behandling*.
*Kilde: MS-forbundet.