Jeg tok en prat med en masterstudent på Sosiologi om selve oppgaveprosessen og forskningen. Bergenseren Katrine på 25 år studerer sosiologi på Universitetet i Bergen. Hun er nå i gang med skriveprosessen på masteroppgaven sin. Hun forteller at hun egentlig ville ta et halvt år fri før hun startet på masteren, sånn ble det allikevel ikke. Gode resultater i løpet av bachelorprogrammet ga henne den motivasjonen hun trengte til og bare hoppe i det.
– Jeg skulle jo ta master på et eller annet tidspunkt allikevel, så når motivasjonen var på plass ga jeg bare gass.
Som masteroppgave har hun valgt temaet interetnisk samhandling mellom barn.
– Jeg er veldig interessert i dette med innvandring. I oppgaven skriver jeg altså om samhandling mellom barn med etnisk minoritetsbakgrunn og etnisk norske barn på skolen.
Hvor langt i prosessen er du?
– Jeg har hatt 2 måneder med empiriinnsamling og analyse. Etter det begynte jeg å skrive. Nå har jeg holdt på i 1 år og 2 måneder.
Hvordan gikk du frem for å skaffe datamateriale du skulle bruke?
Hun forteller at hun observerte skolebarn i 2 måneder. Før jeg rekker å stille neste spørsmål om hun støtte på noen utfordringer svarer hun på dette.
– Jeg var usikker på hvilken rolle jeg skulle innta i feltet, altså på skolen. Noen av elevene så på meg som lærer eller assistent, mens andre bare kalte meg «studenten». Jeg følte også at jeg måtte bistå lærerne ettersom de hadde vært så snille og sluppet meg til. På den positive siden kom jeg inn som en fremmed, noe som gjorde det enkelt for lærere og elever og betro seg til meg. Min oppgave som forsker er jo å være objektiv.
Møtte du på noen andre utfordringer i prosessen?
I tillegg til de på feltet forteller hun også om at det å forene teori og empiri viste seg som en utfordring.
-Vi skulle velge mellom flere teorier, og knytte de opp mot vår empiri. Jeg valgte et par teorier, men merker innimellom at jeg gjerne skulle hatt med litt fra andre teorier også. Jeg føler de teoriene jeg valgte belyser empirien min, men når en legger et perspektiv på det utelukker en samtidig andre. Dette valget var vanskelig, men jeg blir nok fornøyd med sluttresultatet.
Avsluttende lurer jeg på om hun er fornøyd med valg av oppgave, og om hun ser det som relevant for videre arbeid.
– Både òg. Jeg sitter midt oppi det, men blir nok fornøyd med resultatet når jeg får det litt på avstand.
Hun avslutter med å fortelle om at dette med integrering og innvandring er noe hun brenner for. Hun hadde også bacheloroppgave med samme tema, og satser på en jobbkarriere innenfor dette fagfeltet.
Jeg takker for praten, og ønsker henne masse lykke til videre!