«Praktisk informasjonsarbeid» er et unikt emne ved UiB, nettopp på grunn av tilbudet om læring gjennom praksisarbeid. Faget er i stor grad rettet mot arbeidslivet, og undervisningen består av informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Flinke forelesere inspirerer og motiverer studentene til å yte sitt beste.
Selv etter en bachelorgrad i spansk, en i utviklingsstudier og en mastergrad i sosialantropologi, valgte Hildur Thorarensen å ta det populære faget ved HF-fakultetet. Jeg har tatt en prat med Hildur, for å høre hvordan hun opplevde praksisperioden.
Praktisk informasjonsarbeid
– Hvorfor valgte du å ta «PRAKTINF» etter mastergraden i Sosialantropologi?
– Etter at jeg var ferdig med masteren begynte jeg å søke jobber, men de fleste jobbene jeg ville søke krevde arbeidserfaring, og da tenkte jeg at PRAKTINF var et fint sted å begynne på grunn av praksisperioden. Jeg visste også at det som regel kan ta litt tid å få jobb etter avsluttet master i sosialantropologi. Derfor tenkte jeg at det kunne være kjekt å bruke jobbsøker-tiden til å lære noe nytt, og i tillegg få litt arbeidserfaring.
Praksis i en bedrift
Hildur forteller at hun ble sendt til EWOS i Bergen, en fiskefôr-produsent med avdelinger i Norge, Skottland, Canada og Chile. Selv om hun var skeptisk i begynnelsen, siden hun ikke hadde noe forhold til fagfeltet, skjønte hun etter hvert at det var erfaringen med kommunikasjonsarbeid som var det viktigste. Hun legger til at man lærer utrolig mye uansett hvor man blir plassert.
– Hvordan ble du tatt imot av bedriften?
– De tok veldig godt imot meg. Det er en ganske stor bedrift, men kommunikasjons «avdelingen» er relativt liten, og de to jeg skulle forholde meg til var ganske opptatte store deler av tiden. Dermed måtte jeg klare meg en del på egen hånd i begynnelsen, men jeg lærte veldig mye, og alle var veldig hyggelige.
– Fikk du tilbud om jobb da du var ferdig med praksisperioden?
– Ja, mot slutten av praksisperioden spurte de om jeg kunne tenke meg å fortsette der som ringehjelp. Delvis ville de kompensere for at jeg hadde fått så liten oppfølging i starten, og delvis fordi de trengte ekstra hjelp på kontoret. Det passet jo veldig fint for meg å få jobb der, siden jeg uansett var på jakt etter en mer relevant jobb enn den jeg allerede hadde på sykehjem. Så etter praksisperioden jobbet jeg der et par dager i uken.
Oppgaver og relevans til studier
I bedriften var oppgavene ganske varierte, forteller Hildur. Det var hovedsakelig korrekturlesning og arbeid med en billeddatabase, men grunnet en media-sak bedriften ble involvert i ble det også en del kommunikasjon med leverandører i Latin-Amerika. I og med at bedriften har kontorer i Chile, fikk Hildur jobbe med et felles internt nyhetsskriv. Spansk-kunnskapene ble da benyttet, og hun jobbet en del med oversetting. Gjennom bedriften fikk Hildur lære mye nytt, både generelt i forhold til kommunikasjonsarbeid innad og utad, og mer spesifikt i forhold til for eksempel webpublisering.
– Hvilke studenter vil du anbefale å ta dette faget?
– Egentlig alle! Det er et veldig spennende og lærerikt fag, og ikke minst nyttig for dem som er i gang med jobbsøking. På en måte skulle jeg ønske jeg hadde tatt det tidligere, for eksempel mellom bachelor og master, slik at jeg allerede hadde hatt denne arbeidserfaringen å vise til når jeg begynte å søke jobb etter master.
Jobb etter studiene
I januar begynte Hildur som rådgiver hos Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Oppgavene består av å gi informasjon og veiledning om personvern i forskning til forskere og studenter, og i tillegg vurderer hun forskningsprosjekter ut fra etiske og juridiske retningslinjer.