I dagens samfunn der internasjonal handel, utveksling og turisme er i stadig økning og grensene mellom land etter hvert viskes ut og avstandene blir kortere, ser man nytten av å kunne flere språk. Engelsk er et språk mange mer eller mindre behersker og som oftest er det språket som blir brukt i internasjonale sammenhenger, men på et dypere plan ser man store fordeler ved å kunne flere språk. Tysk og fransk var i Norge nærmest obligatoriske fag i forrige århundre, mens man idag har sett kinesisk, japansk og arabisk gjøre sitt inntog på norske studieplaner. En kommer langt med å kunne forhandle, studere og bestille te på engelsk, men ved å kunne kjøpslå med en araber på et marked i Marokko, lese fransk litteratur fra 1500-tallet eller å forstå de kinesiske gateskiltene i Bejing får man et helt annet syn på og forståelse for kulturen disse språkene representerer. Ved å studere språk lærer man ikke bare å kunne bøye verbet «aller» i fortid og fremtid eller å kunne tegne det japanske tegnet for sushi. Man lærer den andre kulturen å kjenne. Man lærer hvordan samfunnet fungerer, om politikk, økonomi, høflighet, gastronomi, geografi, litteratur og når på dagen det er lov å spise kake. Språk er ikke bare ord. Det er mennesker, kultur og handlinger. Ved å lære seg nye språk lærer man mennesker av andre kulturer å kjenne samtidig som det gir store fordeler i internasjonal sammenheng. Det er lett å tenke at de som ikke har samme kulturbakgrunn som en selv har «feil» verdier, «feil» tro eller «feil» oppførsel. Læring av språk gir en forståelse for verden rundt oss og drar oss ut av den uvitenheten mange av oss befinner oss i. Språk gjør en mer oppmerksom på likheter og ulikheter mellom vårt språk og det fremmede språket, og på ens egen kultur og den fremmede kulturen. Men med dette kommer også en grunnleggende kunnskap om begrepet kultur; det at det ikke finnes en «rett» eller en «gal» kultur, bare forskjellige kulturer.
Kategorier